SOVEKUPÉ NR 6 – et reisebrev fra Morten Jentoft

06.01.2022

En togreise gjennom moderne russisk historie

Min første erfaring med russiske tog begynte med en reise fra Nikel like ved grensen mot Norge og Kirkenes, til Murmansk. Dette var i mange tiår den vanligste reiseveien for folk i nordpå som skulle besøke landet som den gangen het Sovjetunionen. Jeg husker fremdeles den helt spesielle stemningen og ikke minst lukten på dette toget, som brukte ufattelige 8 timer på den vel 200 kilometer lange strekningen.

Med mer enn åtte års botid i Moskva har det seinere blitt mange togturer i det tidligere sovjetimperiet på meg. I min tid som korrespondent for NRK reiste vi nesten alltid med tog, når vi hadde mulighet til det. Vi kunne ta med filmutstyret vårt inn i en kupe i sentrum av Moskva, for så neste morgen gå ut på stasjonen i sentrum av Petrozavodsk, Samara eller Kyiv. Det er derfor ikke vanskelig for meg å kjenne meg igjen i SOVEKUPE NR 6  – en film lagt til en tid som var, men som fremdeles er.

Den finske forfatteren Rosa Liksom, eller Anni Ylivaara som hun egentlig heter, har selv bodd og studert i det tidligere Sovjetunionen. Det er tydelig at hun kjenner godt til både landskapet og de mennesketypene vi møter i filmen, som bygger på boken med samme navn, utgitt på finsk i 2011.

I boken er utgangspunktet en reise fra Moskva som ender i Mongolia. Forfatteren tar oss etter hvert ut av en kronologisk og helt logisk virkelighet, og det samme er også tilfelle med filmen. Både i boken og filmen er språket røft, og det drikkes utrolige mengder med vodka begge steder, noe som gjør at vi komme tett på hovedpersonene, og ikke minst deres fortid.

Regissør Juha Kuosmanen sikret seg på et tidlig tidspunkt rettigheten til å lage film ut av Rosa Liksoms bok. Liksom ga Kuosmanen frie hender til å bearbeide manuset, og i filmen reiser går reisen fra Moskva til Murmansk.

Men målet er det samme: Den kvinnelige hovedpersonens mål er å studere noe spesielle hellereristninger hun har blitt kjent med gjennom sine studier i Moskva. Laura har under studieoppholdet kommet inn i et miljø med intellektuelle i den russiske hovedstaden, der hun har innledet et forhold til den noe eldre Irina.

Den mannlige russiske hovedpersonen, Ljoha, er hennes rake motsetning. Han er på vei til arbeidet i en gruve på Kolahalvøyen og framstår som en skikkelig røff machomann. I alle fall utenpå.

Nå er deres skjebne knyttet sammen ved at de skal oppholde seg noen dager inne i en liten kupé på et russisk tog.

Selv om filmen dreier seg om forholdet mellom de to i SOVEKUPE NR 6, så er den også et dykk inn i en verden jeg selv har opplevd mange ganger: De litt morske konduktørene som bak den stramme masken ofte har en lagt mykere og menneskelig side.

Stoppene på stasjoner der gamle koner selger alt fra saltgagurk, ferdige middagsretter til fersk brød som kan nytes i kupeen, gjerne sammen med mennesker du akkurat har truffet. Og når jeg ser SOVEKUPE NR 6, er det nesten som jeg kjenner den spesielle lukten fra te-samovaren ute i korridoren og føler rykkene fra den ofte slitte skinnegangen.

Jeg husker også den gangen den kvinnelige konduktøren på tog nummer en fra Moskva til Kyiv, etter å ha sjekket billettene og servert te, stakk hodet inn og spurte om jeg ikke ville ha massasje.  Hun viste meg et diplom som viste at hun faktisk hadde kompetanse på dette. Jeg glemmer aldri blikket fra NRKs veteranfotograf Anatolij Tolja Kuprianov, som nok hadde sine anelser om hva denne tilleggstjenesten kunne gå ut på. Og riktig massasje ble det, og ikke det som Tolja og kanskje noen av dere andre tenker at det var.

I dag forsvinner noen av de gamle nattogene. Både Ukraina, Russland, Kasakhstan og Usbekistan har satset mye på hurtigtog, uten de tradisjonelle sovekupeene. Dette gjelder blant annet på strekningen mellom Moskva til St. Petersburg og mellom Kyiv og Kharkiv i Ukraina.

Noe er altså forandret fra den virkeligheten vi møter i SOVEKUPE NR 6. Men fremdeles er det mulig å oppleve den helt spesielle opplevelsen det er å bli plassert i flere dager inne i en liten kupé, ofte sammen med helt ukjente mennesker.

Det kan by på utfordringer, som det gjør det for Laura og Ljoha. Men utfallet kan også, som i filmen, bli svært overraskende, og kanskje en opplevelse for livet.

 

Morten Jentoft (f. 1956) er forfatter og journalist i NRK, der han han blant annet har vært kanalens utenrikskorrespondent i Russland gjennom to perioder.