Lykkelig i 24 timer
Stor varme, lun humor og noen gylne øyeblikk
-
Originaltittel
Hedi Schneider is Stuck | Hedi Schneider steckt fest
-
År
2015
-
Land
Tyskland, Norge
-
Varighet
88 min.
-
Språk
Tysk
-
Regi
Sonja Heiss
-
Manus
Sonja Heiss
-
Medvirkende
Laura Tonke, Hans Löw, Leander Nitsche
-
Hedi, Uli og deres sønn Finn bor i Berlin og har orden på livet. De tar hver dag som den kommer, mens de drømmer om framtiden. Så plutselig setter Hedi seg fast. Hun blir stående i en heis som slutter å virke – og etterpå skjer det samme med hodet hennes.
Ingenting er det samme lenger. Hedi og Uli prøver å ta vare på hverandre, men livene deres er ute av kontroll. I et siste forsøk på å redde forholdet og familien tar de en tur til Nord-Norge. Målet: Å være lykkelige igjen. Om ikke annet, så bare i 24 timer.
Lykkelig i 24 timer forteller om et par i 30-årene som plutselig blir truffet av livets alvor. Regissør Sonja Heiss balanserer det tragiske og det komiske i en film som uten store fakter, men med stor kjærlighet til sine karakterer forteller om hva som skjer når et «normalt liv» plutselig opphører. Hva gjør du når du møter veggen og mister kontrollen over livet ditt? Hvor sterk er kjærligheten når den blir satt på prøve? Og hva må til for at Hedi, Uli og Finns lille familie skal være lykkelige igjen?
Lykkelig i 24 timer er den andre spillefilmen til Berlin-regissør og forfatter Sonja Heiss (f. 1976). Etter selv å ha opplevd depresjon ønsket hun å fortelle en kjærlighetshistorie om hva som skjer med et par når den ene personen plutselig blir stående fast. Kan man finne tilbake igjen til hverandre?
«Utmerket medisin for den som har en dårlig dag ... Laura Tonke er glimrende i rollen som Hedi»
«Lykkepille mot depresjon. Sjarm og varme ... full av humor. LYKKELIG I 24 TIMER gjev innsikt i ein sjukdom som rammer mange. Sonja Heiss skaper dessutan smil som er sunn medisin for slitne sinn»
«Humørpille ... Filmen er en underfundig. Klok og – ja, faktisk – trivelig historie om et utrivelig tema, den har noe viktig på hjertet uten å bli melodramatisk og gir publikum halvannen times filmlykke»