Hoggeren

Anders (Anders Baasmo Christiansen) vokste opp i Rukkedalen med sterk utbrytertrang. Han skulle ut i verden og aldri se seg tilbake. Men etter tjue år i Oslo er livet fremdeles ikke på plass. Med en følelse av å ha mistet alt som betyr noe, vender han tilbake til hjembygda og flytter inn i småbruket han har arvet etter sine foreldre. Med øks og nevekraft fordriver Anders dagene med å hogge trær i skogen sin, men han er ingen skogsarbeider. Han har ingen plan for det han gjør, bare et mål om å finne roen i naturen og gi seg hen til det fysiske arbeidet. Idyllen slår raskt sprekker når han møter slektninger som mener han lar arven etter familien gå til spille. De har hver sin tilnærming til hvordan de kan hjelpe sin bortkomne slektning og nekter å la Anders være i fred. Anders føler seg fanget. Heller ikke i naturen kan han bli fri fra seg selv og sin egen fortid.

Hoggeren er en mørk, humoristisk og sår skildring av Anders’ forsøk på å nullstille livet sitt, med sin søken inn i naturen og det fysiske kroppsarbeidet.  I hovedrollen gjør Anders Baasmo Christiansen nok en fantastisk skuespillerprestasjon og blir matchet av noen imponerende tolkninger av de ikke-profesjonelle skuespillerne som spiller slektningene hans. Her får du dialoger du ikke har hørt på norsk film tidligere.

Regissør og manusforfatter Jorunn Myklebust Syversen er selv fra samme sted som filmen utspiller seg i Hallingdal. Hun har tidligere laget kortfilmer som viser spesifikke miljøer fra innsiden. Da hun skulle lage sin første spillefilm ønsket hun å lage en autentisk skildring av norsk bygdeliv.

REGISSØR JORUNN MYKLEBUST SYVERSEN OM FILMEN

«Jeg ville lage en film om et menneske som sitter fast i livet sitt. Anders vil tilbake til naturen, det opprinnelige og det sanselige. Men hans romantiske forestilling om livet som skogsarbeider krakelerer i møte med ensomheten, slekta og fortiden. Jeg er opptatt av hvordan vi møter mennesker i vanskelige livssituasjoner, og se på hvilket ansvar vi har for oss selv når livet rammer som verst. Jeg tror vi alle bærer på en sterk trang til å kjenne mening, orden og tilknytning i hverdagen vår. I vår streben etter en sannhet om tilværelsen tror jeg vi har lett for å begrense hverandre?»