Disco

På overflaten virker alt perfekt. 19 år gamle Mirjam er stedatteren til den karismatiske pastoren i menigheten Friheten. Som regjerende verdensmester i disco freestyle dans, og leder av frikirkens ungdomsgruppe er hun kirkens stolthet. Men under VM kollapser hun på dansegulvet, og nederlaget vekker spørsmål og uro i henne. Hjemme blir hun møtt med at hun må tro mer, tro bedre. Mirjam prøver, men kroppen svikter. I søken etter svar på hvor problemene hennes kommer fra, og i frustrasjon over ikke å bli sett, trekkes hun mot en strengere konservativ menighet. I hemmelighet drar hun på deres sommerleir.

I Disco skildres moderne frikirke-menigheter man ikke har sett på film før på autentisk vis. I rollen som Mirjam gjør Josefine Frida en uvanlig sterk spillefilmdebut. I andre roller finner vi Nicolai Cleve Broch, Kjærsti Odden Skjeldal, Andrea Bræin Hovig og Espen Klouman Høiner i storform.

Disco er den andre spillefilmen til regissør og manusforfatter Jorunn Myklebust Syversen. Med en rå realisme skildrer hun miljøer som finnes i virkeligheten, men som sjeldent representeres i media. Hennes første film Hoggeren (2017) ble nominert til to Amanda-priser og hyllet av norske filmkritikere.

Filmen er inspirert av virkelige hendelser fortalt til regissør Jorunn Myklebust Syversen av forskjellige personer med ulik religiøs bakgrunn. 

REGISSØR JORUNN MYKLEBUST SYVERSEN OM FILMEN

«Jeg har valgt å fortelle historien om Mirjam i miljøer som står i kontrast til hverandre, men som samtidig har noen likhetstrekk. På hver sin måte er de særegne og sterke i uttrykket, men innad har miljøene egne normer som er fremmed for omverden. Jeg ville undersøke hvordan mennesker i sårbare livsfaser og barn påvirkes av det å være i et trosmiljø.

Handlingen i Disco er et lappeteppe av virkelige hendelser. I researchfasen oppsøkte jeg norske menigheter som springer ut fra pinsebevegelsen, og jeg har sett utallige prekener. Det viktigste var likevel samtalene med mennesker som har gått ut av eller brutt med ulike menigheter. Det Mirjam opplever i filmen er inspirert av deres historier.

Disco handler om å ikke bli sett for den du er eller situasjonen du står i, og forsøket på å bryte ut. Jeg ønsker at publikum forstår hva som gjør at Mirjam mister seg selv og sin stemme i de religiøse miljøene og i familien sin. Vi har sterkt fokus på sosial kontroll i minoritetsmiljøer, men jeg tenker vi må tørre å se på det i vår egen kultur, i både kristne og sekulære norske miljøer og hjem.

Ettersom filmen er basert på virkelige hendelser følte jeg et ansvar for å fortelle en autentisk historie, ikke bare en historie som følger en klassisk dramatisk kurve. Vanligvis er karakterer på film proaktive, historien drives av valgene de tar. Men Mirjam har ikke et valg; dette er det eneste virkeligheten hun kjenner til. Uansett hvor hun snur seg, får hun høre at hun må tro sterkere og bedre. Jeg vil vise hvorfor det kan være vanskelig å bryte ut av destruktive relasjoner og miljøer. Jeg vil gi en stemme til de stemmeløse.»