Every thing will be fine

Gripende drama fra Wim Wenders med James Franco og Charlotte Gainsbourg

Basert på et originalmanus av norske Bjørn Olaf Johannessen har mesterregissør Wim Wenders laget det gripende karakterdramaet EVERY THING WILL BE FINE.

Filmen handler om forfatteren Tomas (James Franco), som en dag står i sentrum av en tragisk ulykke hvor en gutt mister livet. Ulykken fører Tomas inn i en eksistensiell krise og får livet hans og forholdet hans til kjæresten (Rachel McAdams) til å falle sammen. Tomas søker tilflukt i skrivingen og år senere er han en suksessrik forfatter med ny samboer (Marie-Josée Croze).

Men Tomas har en nagende følelse av å ha profittert på de tragiske omstendighetene og mange år senere blir han igjen trukket inn i livene til den avdøde guttens mor (Charlotte Gainsbourg) og bror (Robert Naylor). EVERY THING WILL BE FINE handler om hvordan en dag kan prege et helt liv.

EVERY THING WILL BE FINE er et gripende karakterdrama basert på et originalmanus av norske Bjørn Olaf Johannessen (Kampen for tilværelsen). Filmen har James Franco, Charlotte Gainsbourg og Rachel McAdams i hovedrollene og Wim Wenders fortsetter sin utforskning av 3D-filmens muligheter som han startet med i PINA.

Wim Wenders har vært Oscar-nominert tre ganger, senest i år for dokumentarsuksessen JORDENS SALT. Han står bak noen av filmhistoriens største klassikere som PARIS TEXAS og LIDENSKAPENS VINGER. Bjørn Olaf Johannessen sendte Wenders manus for EVERY THING WILL BE FINE for noen år tilbake og fikk svar fra Wenders om at han ønsket at dette skulle bli hans neste film. – Dette var første gang i løpet av mine 45 år som filmskaper at jeg har fått et manus og sagt: «Yes! Dette er noe jeg vil lage.»

MANUSFORFATTER BJØRN OLAF JOHANNESSEN OM FILMEN

 

«I løpet av noen minutter gjennomlever Tomas noen ekstreme følelsessvingninger når han blir sentrum i et drama som koster et barn livet. Ulykken skaket meg ved sine morbide vendinger og sin vilkårlighet. Den ga meg en følelse av at «noen der oppe» leker med våre liv. Det er en type hendelse som river bort teppet under føttene dine rent eksistensielt, og jeg kunne ikke se at det fantes noe livssyn eller noen religion som kunne gi støtte i en sånn situasjon. Jeg ville utforske hvordan hendelsen kunne prege Tomas, ikke på kort sikt men over mange år, og hvilke overlevelsesstrategier man kan tenkes å gripe til.

Filmmediet forteller oss stadig at mennesker kommer ut av vonde opplevelser som klokere og bedre mennesker, men jeg har alltid hatt vanskelig for å tro på den typen historier. Det er åpenbart at vi lærer av det vi gjennomlever, men læringens konkrete uttrykk er ikke alltid et vakkert syn. Tomas håndterer traumet ved å fordype seg i sitt arbeid, men i sitt private liv gir han ikke mer av seg selv enn han må. Han kan virke avstengt, noen ganger direkte usympatisk. Med årene bygger han seg en karriere og etablerer et stabilt familieliv, men i ham vokser en følelse av ubalanse, at han har kommet for lett unna, når personene fra ulykkesdagen igjen dukker opp i hans liv og forventer noe av ham.

Filmen spenner over 12 år og fortelles gjennom 8 glimt inn i Tomas sitt liv, 8 dager av hans liv, hele tiden på utkikk etter «hvem han har blitt» og hvilke fotspor ulykken setter i hans liv og i hans relasjoner.

Filmen spør hva som skjer med et menneske som behandler seg selv som en skyldig over mange år, selv om ingen andre bebreider ham. Hvordan kan en ubearbeidet opplevelse ta bolig i et menneske? Hvilket spillerom gir vi mennesker som har gjennomlevd store og dramatiske ting? Skal dette for alltid definere dem, eller tillater man at de legger ting bak seg og beveger seg videre.»